Fjellguiden

Norges største gratis alpinmagasin

Skal bli den beste

Lotte har kommet dit hun er i dag ved å fokusere på å ha det moro i bakken. - Det er viktig å opprettholde gleden. Hvis man blir for seriøs i ung alder, tror jeg det kan drepe skigleden, sier hun.

Når den første snøen faller, bruser det i blodet til alpintalentet Lotte Smiseth Sejersted (19). Hun skal bli best.

Tekst: June K. Ragnif

– Jeg elsker det å stå på ski. I fjor kjørte jeg 50 renn. Det er mye med tanke på at jeg kjører fartsdisiplinene også, som krever at man kjører igjennom løypa to-tre ganger før selve konkurransen.

Lotte Smiseth Sejersted kjører alle fem disipliner: Slalom, storslalom, Super G, utfor og superkombi. Hun er tøff i hodet, uredd og veldig bra trent fysisk.
– Jeg skal bli best i verden. Det er derfor jeg legger så mye i dette. Jeg skal ikke gjøre noe halvveis når jeg bruker så mye tid på trening og restitusjon, forteller hun.

20 turer i Kolsåsbakken. Lotte var småvilter som liten jente. Hun var høyt og lavt, og om vinteren ønsket hun mest av alt å være i Kolsåsbakken hver eneste kveld.
– I dag er det slik at vi kjører seks-syv turer på trening, men i Kolsåsbakken kunne jeg kjøre 20. Det var så moro.

At besteforeldrene hadde hytte på Beitostølen var ren lykke, og gleden var enorm da foreldrene fikk hytte på Kvitfjell og Lotte enda oftere kunne stå i ”skikkelig” bakke. Det førte også til at hun fikk lyst til å kjøre aktivt.

– Jeg meldte meg inn i Stabekk da jeg var elleve år. Det er egentlig litt sent, men jeg ville satse fordi jeg syntes det var så gøy å kjøre og konkurrere. Jeg har alltid hatt et sykt konkurranseinstinkt.

Som 16-åring ble hun tatt med på landslaget, og i dag er hun blant de fem beste i sin aldersklasse i alle disipliner.

Trener med gutta. For å bli enda bedre mener hun det er viktig å kunne trene med guttene. Guttene kjører fortest på ski, og hun synes det er moro å se hvor god Aksel Lund Svindal er, og hva han gjør for å være best i verden. Men å være god på ski krever også sin kvinne.

– Siden jeg kjører alt, blir det veldig mange reisedøgn i løpet av året. I fjor var jeg ekstremt mye borte. Jeg dro i oktober, var hjemme fem dager i julen, og kom ikke hjem igjen før i mars. Når man er alpinist kan man ikke hate det å bo i bag, sier hun og begynner å le.

– Det er deilig å komme hjem og pakke ut alle klærne, men sannheten er at jeg aldri får ut finger’n. Jeg pakker som regel ikke ut før jeg skal på reise igjen.

Lotte er glad. Hun får lov til å gjøre det hun aller mest har lyst til: Å stå på ski.

– Jeg får en enorm glede ut av det på alle mulige måter. Man føler ikke at man går glipp av noe dersom man har det veldig morsomt et annet sted. Jeg ofrer ingenting, jeg får heller veldig mye.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: